Det er få steder i landet vårt det blåser så godt som yttersttrøndelagskysten.

Scroll ned

En vind som nå sørger for arbeidsplasser, grønn energi og penger i slunkne kommunekasser.

Men som også gir inngrep i naturen som bekymrer mange.

Her er historien om hva vindparkene i Roan og Åfjord har gjort for lokalsamfunnet.
Veiskilt med Roan på.

I Roan har det bodd folk siden vikingetiden. De har bitt seg fast mellom fosser, enger og bratte berg.

Men det har blitt stadig færre av dem, roansbyggen. I dag teller de 957 for å være helt nøyaktig.

Fra 50-tallet til i dag er folketallet halvert. Men de siste årene har kurven faktisk begynt å flate litt ut.

Og kommuneøkonomien, som har vært anstrengt i flere år, har blitt såpass mye bedre at de i fjor endelig kunne strykes fra den lite flatterende ROBEK-lista.

Hva skjedde?

En del av forklaringen ligger i det synet som møter deg fra toppen av Bessakerfjellet. Derfra kan du se utover en av Norges største vindparker som åpnet i 2008.

Du ser også over til nabokommunen Åfjord, som snart overtar statusen når vindparken på Storheia åpner senere i år.

Utbyggingene har ikke skjedd uten sverdslag, selv om motstanden i de to kommunene har vært langt mindre enn andre steder.

Det er jo store naturområder som er tatt i bruk til vindkraft og noe kritikk har det vært. Men i det store og hele har det vært positivt.

Ordfører i Roan, Einar Eian.

Ordføreren og fauna.

Ordføreren i Roan forteller at fordelene har vært flere enn ulempene for den lille bygda. De første vindkraftpengene de fikk inn investerte de i å rassikre den utsatte skoleveien.

Den hadde bekymret foreldre og elever i årevis.

Spadetak i jorda, illustrasjonsbilde.
Straks setter de også første spadetak i jorda for å få bygd et nytt sykehjem.
For lokalbefolkningen handler det om dette: Å ha ei bygd som er trygg å bo i fra fødsel til grav – og arbeidsplasser en kan leve av.
Ordfører i Roan, Einar Eian.

Utbyggingen hadde store ringvirkninger for lokalbefolkningen, spesielt på Bessaker. Anleggsarbeiderne brukte lokale overnattingssteder og butikker, det var en kjærkommen inntekt utenom turistsesongen. Og i dag er det flere faste ansatte som drifter vindparken.

Ordfører i Roan, Einar Eian.

Men selv om ordføreren er glad for de mulighetene utbyggingen har gitt kommunen, er han klar på at de ikke bør få flere turbiner i fjellene sine nå.
Vindmøller på toppen av fjellet i Bessaker i grått lys.

Roan og Åfjord har tatt en for laget, men nå føler jeg at det er nok. Nå må noen andre ta sin del.

Ordfører i Roan, Einar Eian.

Undersøkelser fra Cicero senter for klimaforskning viser at mellom 70 og 80 % av oss er positive til vindkraft.

På tross av dette viser den også at de færreste av oss vil ha turbinene i vårt nærområde.

Det er ikke så underlig. Fenomenet har til og med et navn – NIMBY, som står for «not in my back yard».

Portrett av John J. Syltern, han sitter i bilen
I Åfjord er det stadig flere som merker de positive ringvirkningene av at utbyggingen har skjedd nettopp i deres «back yard».


En av dem er Øystein Syltern som er daglig leder for familiebedriften Johs J. Syltern. De har fått oppdragene med å prosjektere og planlegge veiene inn i parkene.

I tillegg sørger de for kabelanlegg til å ta strømmen fra turbinene og ned til trafostasjoner, og de lager også fundamentet til vindturbinene.


Ansatt og datter i Syltern-firmaet
Vindkraftutbygginga er en av hovedgrunnene til at Syltern kan ha omlag 150 ansatte i sving i flere år.
Portrett av John J. Syltern, han står utenfor kontoret

Vi ser at én økonomisk aktivitet skaper en annen en. Der bidrar nok vi i større grad enn andre entreprenører fordi vi rekrutterer mange folk lokalt. Slike ting forsterker seg når vi er en lokal utbygger.

Øystein Syltern

Fasaden til Fosen Fjordhotell. Hotellsjef Rolf Holtermann Holmen står i vinduet.

En annen som har skapt lokale arbeidsplasser ut av utbyggingen er hotellsjef Rolf Holtermann Holmen.

Han driver både Fosen Fjordhotell og anleggshotellet CAMP ÅFJORD. Til sammen har hotellene 270 rom og ved fullt belegg lages det mer enn 1 000 måltider på en dag.

Bedriftene bidrar med over 30 årsverk i Åfjord.

Tommelfingerregelen er at ett årsverk i vår bransje tilsvarer to årsverk ute i samfunnet.

Rolf Holtermann Holmen

Portrett av Rolf Holtermann Holmen

Ringvirkningene forsterkes ytterligere ved at hotellet passer på å kjøpe inn så mye de kan lokalt.

Vi er dønn avhengig av å samarbeide og å snakke fram hverandre for å lykkes i et lite samfunn. Her i Åfjord er det heldigvis mange gode krefter som drar i samme retning.

Rolf Holtermann Holmen

En av de gode kreftene som både Syltern og Holtermann Holmen trekker frem er Stokkøya Sjøsenter.

Det som startet som et hotell og en strandbar rett ved havgapet i 2006 har blitt en institusjon og en merkevare som har markert seg også utover landegrensene.

Stokkøya Sjøsenter har blitt hyllet i alt fra The Guardian til Fiskeridepartementet for sin uredde satsing på turisme, mat, kultur og arkitektur – og på bygda.

Gründerne Torild Langklopp, Roar Svenning og Ingrid Langklopp innrømmer at de har blandede følelser når det gjelder vindkraftutbygginga.
Portrett av Ingrid Langklopp

Det er få av oss som vil fire på levestandarden og da må strømmen som kreves produseres et sted. I et globalt perspektiv handler det i alle fall om å ta en for laget.

 

Ingrid Langklopp, Stokkøya Sjøsenter.

Portrett av Roar Svenning, han ser opp.

Selv merker de ringvirkningene av utbyggingen ved at de har flere konferanser og mer aktivitet vinterstid.

Det er kjærkomment for en sesongavhengig virksomhet. Samtidig har de mange besøkende som kommer for naturopplevelsene.

Det er umulig å ikke kjenne på en sterk ambivalens, men når det først gjøres er det håndtert forbilledlig av kommunen.


Roar Svenning, Stokkøya Sjøsenter.

Hjerte i sand.

Og den som får mest ros for å ha sørget for å sikre at mye av verdiene av utbygginga blir igjen i kommunen, er ordfører i Åfjord Vibeke Stjern.

Da det ble stopp i utbyggingsplanene var nok Vibeke meget avgjørende for at utbyggingen kom på skinnene igjen. Vi har en veldig framoverlent kommuneledelse, både politisk og administrativt, som har bidratt til å ta vare på de inntektene som kommer. 

Øystein Syltern

For 13-14 år siden ble det laget en perm med oversikt over hver en person i Åfjord som hadde en spade, forteller ordfører Vibeke Stjern. 

Tanken var at alle som kunne tjene noe på utbyggingen skulle gjøre det.

Målet var at 20 % av 20 milliarder skulle bli igjen her. Vi trodde det var hårete, men vi kommer til å nå det fordi vi har samarbeidet og vært på hugget.

 

Vibeke Stjern, ordfører Åfjord.

Portrett av Vibeke Stjern, hun prater og er engasjert.

Fra starten har ordføreren vært opptatt av at kommunen må være attraktiv for å få folk til å komme dit og til å jobbe med profesjonell næringsutvikling.

Derfor kan vi glede oss over 2 % befolkningsvekst i 2018. Det er ganske mye. Jeg sier ikke at vindkraft er eneste årsak til det, men det er en stor bit.

Vibeke Stjern, ordfører Åfjord.

To av dem som bidro til den positive befolkningsstatistikken i fjor er Maren Grøtte og Dustin Zimmerman.

Hun fra Stavanger. Han fra Canada. 

Nå har de kjøpt seg et småbruk på Linesøya i Åfjord. Og et destilleri for å produsere gin.
Maren Grøtte smiler.

Vi hadde lyst til å bosette oss et annet sted enn Stavanger, og via bekjente i Trondheim ble vi anbefalt å snakke med Stokkøya Sjøsenter. Vi dro opp i påsken og fikk guidet sightseeing av dem før vi dro videre på jazzkonsert i strandbaren, skålte og sa: Det er her vi skal være.

Maren Grøtte. Gingründer. 

Gintanken, refleksjon av gründerne.

Det beste med å bo her er folkene. Det er flere som har flyttet hit for å starte noe nytt, og det er inspirerende i seg selv. For å lykkes må du være selvgående, men folk er der for deg om du trenger dem og det er et veldig støttende sted.

 Dustin Zimmerman. Gingründer.

Åfjord Utvikling ble opprettet straks utbyggingsplanene ble kjent. Tanken var å rigge lokalsamfunnet slik at de kunne ta vare på de mulighetene som kom.

Vi skal bruke vindkraftutbyggingen til å skape ny energi, bokstavelig talt. Det er viktig å ha noe å bygge videre på når utbyggingen er ferdig.

Rolf Øia, daglig leder i Åfjord Utvikling.

Åfjord Utvikling hadde møte 1. mars. Av 20 påmeldte møtte 40.
Skilt

Et håndfast resultat er Fornybarsenteret der Fosen Vind/Statkraft, TrønderEnergi og Fosenkraft er leietakere.


Målet er å knytte industri, småbedrifter, gründere, FoU og undervisning tett sammen i et utviklingsmiljø som kan skape aktivitet i regionen også i framtida.

Et annet nøkkelord for å lykkes på lang sikt er utdanning.

Møtevirksomhet

Den videregående skolen, som har vært nedleggingstruet i årevis, opplever nå vekst. Spesielt på yrkesfag.


Skal vi greie å rekruttere mennesker til denne bransjen må utdanningen skje der veksten kommer. Hvis alt skjer i Trondheim vil vi slite med å flytte alle ut dit veksten skjer.

Ordfører i Åfjord, Vibeke Stjern.

Og akkurat nå er det nettopp i Åfjord veksten skjer.
Tidligere pendlere drikker kaffe
Fra å være en pendlerkommune der mannfolka dro hjemmefra mandag morgen og kom hjem fredag ettermiddag, har de blitt en kommune andre pendler til.

Vi kan gå så langt som å si at hele samfunnet har endret seg. Når du må bygge ny barnehage og store bedrifter kniver om næringsareal, da har du et luksusproblem.

Vibeke Stjern.

TrønderEnergi-ansatte i arbeidsklær på Bessakerfjellet.

På vår vakt må verden endres drastisk.

Slik at det blir noe igjen til de som kommer etter.